Under valget "Om" på kommunens Facebook-side, er det beskrevet hvorfor kommunen er bruker av dette sosiale mediet. Sitat:
"Alstahaug kommune er på facebook fordi vi ønsker å være tilstede i kanaler der våre innbyggere er. Ved å være tilstede i sosiale medier håper vi at vi kan være mer tilgjengelige og kommunisere bedre med våre innbyggere, og andre som har ett forhold til kommunen."
Det er sentraladministrasjonen som legger ut informasjon og mye av det som blir lagt ut er hentet fra andre kommunikasjonskanaler som man allerede har tilgjengelig. Jeg legger også merke til at det på enkelte innlegg er kommentarer fra innbyggere og noen "likes" finnes også.
Det finnes mange ulike sosiale medier. Her nevnes et utvalg som jeg kjenner til: Facebook, YouTube, LinkedIn, Twitter, Instagram, Snapchat, Spotify, Skype, TeamViewer og blogging. '
Ikke alle egner seg til å bruke i jobbsammenheng. Dette gjelder YouTube, LinkedIn, Instagram, Snapchat og Spotify. TeamViewer og Skype er allerede kanaler (toveiskommunikasjoner) vi bruker på møterom og i kurssammenheng i kommunen.
Parkering på sosiale medier
Jeg tror nok at Facebook og blogging kan benyttes mer aktivt innen mitt fagområde parkering. Ettersom valgmulighetene er mange, er det viktig å være bevisst og avgrense til hvilke verktøy og metoder som vil være naturlig å benytte i kommunikasjon med innbyggerne.
På Twitter kan jeg følge med hva som blir sagt om faget parkering, uten at jeg ser for meg at dette er et verktøy å bruke i det daglige i jobbsammenheng.
Som parkeringsleder har jeg ikke tenkt tanken før at vi kan bruke sosiale medier til toveiskommunikasjon. Vi bruker allerede Facebook, men dette er kun i de situasjoner hvor vi leter etter eiere til avskiltede kjøretøy. Her kan Facebook brukes bevisst ved å legge ut et bilde av bilen og spørre om noen vet hvem som eier bilen. Dette kan skape dialog.
Når vi kommuniserer med omverdenen, så har vi en plikt til å arkivere og/eller journalføre kommunikasjonen. Dette er nedfelt i offentliglova og arkivloven med sine forskrifter. Dette betyr at der kommunikasjonen går over til sak, kan ikke saksbehandling fortsettes i det sosiale mediet. I slike tilfeller må det på en ryddig måte gis beskjed til innbyggeren og be om at saken kan fortsette i brevform. Da registreres saken i kommunens saksbehandlersystem, blir saksbehandlet og arkivert.
Når jeg får parkeringsfaglige spørsmål, kan dette være opplysninger som flere kan ha nytte av. Et slik tilfelle hadde jeg for noen dager siden. Da fikk jeg spørsmål om MC og Firehjuling måtte betale avgift ved parkering i sentrum på offentlige parkeringsplasser. Facebook når mange på en rask måte. Her kunne jeg ha lagt ut informasjon om hva som gjelder. Jeg har forstått i ettertid at det er mange som lurer på dette.
"Den som ikke spør, får heller ingen svar". Min subjektive oppfatning er at parkering engasjerer mange, så jeg har tro på at det kan være mange spørsmål blant innbyggerne. En mulighet å benytte et sosialt media (gjerne blogging) på, er å be innbyggere komme med spørsmål. Eller at man publiserer et debattert fagtema, som ikke bare er beskrevet slik mine blogginnlegg er.
Ved større arrangement i sentrum er det ofte endringer i hvor det er tillatt å parkere. Dette er informasjon som kunne vært nyttig å informere om på en rask måte. Det gjelder også permanente reguleringsendringer. Bilder i slike sammenhenger kan være meget opplysende og gir et bedre blikkfang enn bare tekst. Spørsmål i slike situasjoner kan skape dialog.
Innen parkering kan blant annet følgende tema debatteres, gis svar på:
- Soneparkeringen
- Skilting
- Avgiftsparkeringen
- Betalingsmåter
- Langtidsparkering
- Turistparkering
- Fjerning av kjøretøy
- Torghandelen
For å kunne ta vare på innbyggernes engasjement, bør det gis fortløpende svar. Jeg har ikke tro på at man kan skape dialog hvis man ikke bruker kommunikasjonskanalen aktivt. Det som ikke fungerer, bruker ikke innbyggerne tid på. For at vi skal lykkes må det være kapasitet til å følge opp.
I vår digitale verden, hvor alle informasjonskanaler "sloss" om vår oppmerksomhet, er det bare å henge på. Morgendagen er i dag!